Aktiv eier av bedrift; hvordan forberede seg på egen alvorlig sykdom, eget samlivsbrudd og egen død? Tre grep du bør kjenne til:
1) Fremtidsfullmakt
2) Ektepakt (eller samboeravtale) og
3) Testament
Ved alvorlig sykdom, som forhindrer deg i å utføre dine oppgaver, vil bedriften kunne risikere tap hvis ikke nødvendige beslutninger blir tatt tidsmessig. Du vil da trenge en stedfortreder som kan representere deg når du selv ikke kan ivareta dine interesser.
Er du ikke lenger i stand til å ivareta egne interesser, kan det oppnevnes offentlig verge. Men du kan velge en annen løsning. Et privat alternativ til offentlig verge er fremtidsfullmakt («privat verge»).
En fremtidsfullmakt er et dokument som gir en utpekt person rett (og plikt) til å ivareta dine interesser. Det kan bl.a. gjelde å utøve myndighet du har som eier av en bedrift, enten det er et enkelpersonforetak, aksjeselskap el. En fremtidsfullmakt kan skreddersys for dine aktuelle behov.
Men en fremtidsfullmakt kan ikke benyttes for enhver situasjon hvor du kan være avskåret fra å fatte eierbeslutninger. Verken verge eller fremtidsfullmakt vil kunne erstatte deg i din rolle som ansatt eller som styremedlem. Er du enestyrer, er det derfor viktig at du har sikret varamedlem til styret.
Ved samlivsbrudd kan du risikere å måte dele næringsformue mv med tidligere partner.
Samboere deler verdiene etter eierskapet, med visse særregler. Det avgjørende er da hvem som eier hva. Det er ikke alltid klart. En samboeravtale kan klargjøre hvem som eier hva, og i tillegg regulere delingen ved brudd, både verdimessig og gjenstandsmessig. Gjennom samboeravtale kan du sikre deg mot å måtte dele verdiene i bedriften mv. med din partner.
Ektefeller deler verdiene etter ekteskapsloven. Utgangspunktet er verdimessig likedeling uavhengig av hva hver ektefelle eide. Likedeling skjer først etter fradrag for (ikke-deling av) forloddskrav, ev. skjevdelingsmidler/særeiemidler og egen gjeld. I en ektepakt kan ektefeller avtale andre løsninger enn lovens hovedregel. Gjennom ektepakt kan næringsverdier sikres ved en avtale om særeie.
Ved død skal ditt dødsbo skiftes etter arvelovens regler med mindre en gjenlevende ektefelle har rett til å uskiftet bo. Et skifte kan medføre uønskede konsekvenser for bedriften din, gjennom for eksempel spredning av eierskapet på alle arvingene dine.
Har du kun delingsformue (kalt «felleseie») og bare felles livsarvinger med din gjenlevende ektefelle, kan denne velge uskiftet bo, også for næringsformue. Noe annet kan avtales i ektepakt. Har du allerede særeie for næringsformue, kan det avtales at dette likevel ikke skal gjelde ved død, eller at gjenlevende kan sitte i uskifte også med slik særeieformue.
I testament kan du styre arven både verdimessig og/eller gjenstandsmessig, innenfor lovens grenser. Friheten er bl.a. avhengig av hvem som er etterlatte. For øvrig kan fordelingen ved død også påvirkes av ektepakt (avtale om formuesordning mellom deg og ektefellen). Andre grep er gaver, arveforskudd, avkall på arv og arveavtaler. Ulike forsikringsløsninger kan sikre de som begunstiges.
Fellesnevneren er å planlegge i forkant og sette i gang de tiltak som passer deg best.
Ønsker du bistand til planleggingen, ta kontakt. Les gjerne mer om oss på www.haakstad.no
